1960-1989: Nye forretningsområder og elektronikk

Det nye Bosch hovedkontoret i Schillerhöhe i nærheten av Stuttgart erstattet de for små, gamle lokalene i sentrum.

1960- til 1980-tallet var preget av forvandlingen hos Bosch, som gjorde konsernet til et allsidig konsern med selvstyrte avdelinger, et globalt selskap og markedsleder innen bilelektronikk.

Tegning av en stilisert struktur som viser utviklingen av forskjelige forretningsavdelinger.

Ny struktur - avdelinger blir formet

Mellom 1950 og 1960 økte antall medarbeidere i Bosch fra 15 000 til 70 000. Den sentraliserte strukturen til et middels stort selskap var ikke lenger tilstrekkelig, og i løpet av 1960-tallet ble forretningsområdene gradvis mer uavhengige, noe som startet med Power Tools-avdelingen. I løpet av denne tidsperioden med økonomisk vekst og full ansettelse, gjorde Bosch oppkjøp i andre sektorer og tusenvis av medarbeidere fikk opplæring innen produksjon av bilelektronikk.

Slagdriller blir montert for tungt konstruksjonsarbeid ved Bosch-anlegget i Leinfelden. (1956)

Forsiden på brosjyren viser at vasking fortsatt var ansett som kvinnens arbeid på den tiden, og barna fikk se på. (1963)

Fra hydraulikk til emballasje

På dette tidspunktet var bilbransjen det viktigste markedet for Bosch. men hele Vest-Europas økonomi var stigene og diversifiseringen inn i andre sektorer var fortsatt viktig. Etter at Bosch hadde gått inn i mobilhydraulikk, medisinsk elektronikk og radioteknologi på 1950-tallet, kjøpte de seg inn i en emballasjemaskinfabrikk i 1963 og utvidet aktivitetene med ytterligere oppkjøp for å danne Packaging Technology-avdelingen.

Datterselskapet Höflinger & Karg, del av Packaging Technology-avdelingen, utviklet denne maskinen, som kunne produsere 1400 enkeltporsjonspakker med kaffefløte per minutt. (1982).

Produksjon av regulatorer for bilgeneratorer i anlegget i Reutlingen. (1964) Reutlingen var hjem til Emil Gminder AG, en tekstilprodusent som Bosch overtok i 1964.

Produksjon av tennspole i Blaichach (1964). Etter kollapsen i tekstilbransjen i regionen, fikk ansatte i tekstilindustrien tilbud om nye karrieremuligheter fra Bosch.

Grunnleggerens arv - Robert Bosch Stiftung

Boschs familiehjem på en ås øst i Stuttgart er nå hovedkontoret til Robert Bosch Stiftung, som ble grunnlagt i 1964.

Det nye Bosch hovedkontoret i Schillerhöhe i nærheten av Stuttgart erstattet de gamle lokalene i sentrum i 1970 som var blitt for små.

Tegning av molekylstrukturer som symboliserer forskning og utvikling hos Bosch.

Forskning, utvikling og oppkjøp - med innovasjonens kraft

Bosch samlet forsknings- og utviklingsressursene i et nytt forskningssenter i 1968. Denne kombinerte anstrengelsen var nødvendig for å avle frem ideene som Bosch senere gjorde om til innovative produkter som ga selskapet et konkurransefortrinn. Fra midten av 1960-tallet fokuserte selskapets egne forskningsinstitutter også på spesielle prosjekter, som integrerte kretser.

Test av komponenter i kuldekammer er del av forskning og utvikling for å sikre at teknologien til Bosch vil tåle de tøffeste vinterne. (1959)

Fra midten på 1960-tallet vokste halvlederkomponenter, som dette kortet for en elektonisk styringsenhet, fram fra sidelinjene hos Bosch og ble til bestselgere i millionklassen. (c. 1965)

Testing av strømelektronikk for elektriske kjøretøyer (1967). På det tidspunktet opptok elektronikken til elektrisk drevne biler fortsatt mye av bagasjerommet.

Bosch Ibm 370/modell 15 hovedramme i Schwieberdingen hadde 100 kilobyte med lagringskapasitet og et vannkjølingssystem som brukte 150 liter kjølevæske. (1970)

Jetronic

Elektronikken overtar

I 1959 begynte Bosch å utvikle et elektronisk styrt bensininnsprøytningssystem. Jetronic var det første systemet av slitt slag i verden som gikk i masseproduksjon i 1967. Den ble først brukt i de amerikanske versjonene av Volkswagen 1600 LE og TLE. Takket være Jetronic kunne VW 1600 innfri forholdsvis strenge miljøforskrifter som hadde blitt introdusert i USA. Staten California.

Bilde: kortet på en Jetronic elektronisk kontrollenhet for bensininnsprøytning i elektronikklaboratoriet i Schwieberdingen Technical Center i nærheten av Stuttgart (1970)

Halvledere og den datastyrte bilen - elektronikk hos Bosch

Forskernes og ledernes besluttsomhet om å gjøre elektronikk til en krumtapp for selskapet begynte å betale seg fra 1970-tallet og det opprinnelig uutforskede området har formet hele selskapets suksess til denne dag. Et godt eksempel på dette er ABS antiblokkeringsbremsesystemet lansert i 1978, som Bosch gjorde om til teknisk standard innen bilkonstruksjon takket være ekspertisen innen digital elektronikk.

Bosch ABS ingeniørteamet testet potensialet til antiblokkeringsbremsesystemet på en frossen innsjø i Nord-Sverige (1975).

Tverrsnitt av et forbrenningskammer i en bensinmotor med Motronic elektronisk motorstyring. Det nye systemet, kombinert med elektronisk tenning med innsprøytning, gjordet det dermed mulig å optimalisere hvordan motoren fungerer.

Tenke globalt - en ny start i USA og Asia

I USA, verdens største økonomi, fikk ikke Bosch tilbake fulle bruksrettigheter til sin egen merkevare før i 1983. Dette frigjorde måten selskapet gjenvant sin tidligere salgssuksess. I Asia etablerte Bosch sin tilstedeværelse på en spesiell måte. De produserte varer av høy kvalitet, som fotografi- og videoteknologi, mer kostnadseffektivt i land som Malaysia. De etablerte også joint venture-selskaper i nøkkelmarkeder som Japan. Bosch startet produksjon av elektronisk bensininnsprøytning der i 1973 og ABS antiblokkeringsbremsesystem i 1984.

Medarbeiderbriefing hos Bosch i Nasik, India (1973). Bosch har produsert dieselinnsprøytningsteknologi her siden tidlig på 1970-tallet.

Lambda-sensoren

Sensitive sniffere

I 1969 startet eksperter hos Bosch utvikling av en sensor for måling av eksosgass, og etablerte seg i løpet av et tiår etter innledende tannhjulproblemer. I dag kan vi ikke lenger tenke oss miljøvennlige forbrenningsmotorer uten lambda-sensoren, som gikk i produksjonen i 1976. Denne innovasjonen fra Bosch var forutsetningen for eksosbehandling med bruk av treveis katalysator. Lambda-sensoren måler oksygeninnholdet i eksosgassen oppstrøms foran katalysatoren. Denne verdien, som hele tiden svinger dramatisk i henhold til kjøresituasjonen, blir brukt av den elektroniske kontrollen i innsprøytningssystemet til å justere sammensetningen av blandingen av bensin og luft. Systemets nøyaktighet sikrer fullstendig forbrenning, slik at katalysatoren optimalt rengjør eksosgassene. Dette kan redusere skadelige utslipp med opptil 90 prosent.

Bilde: Funksjonstesting av prototyper på lambda-sensoren i Schwieberdingen Technical Center (1975)

Telekommunikasjon — et nytt fokus

På begynnelsen av 1980-tallet utvidet Bosch sine aktiviteter til telekommunikasjonsområdet og begynte å konstruere teknologi for romfartssatellitter og mobiltelefoner og å implementere offentlige og private telekommunikasjonsnettverk. Etter at denne sektoren genererte 25 prosent av selskapets salg i to suksessfulle tiår, medførte ugunstige forhold at Bosch måtte trekke seg fra flere segmenter. Security Systems-avdelingen fortsatte driften og forblir suksessfull den dag i dag.