AIoT i landbruket gir mange fordeler
En stadig voksende global befolkning, mer ekstreme værforhold og mindre dyrkbar mark innebærer at vi vil bli stadig mer avhengige av å dyrke og skaffe vår egen mat de kommende tiårene. For å holde tritt med utviklingen må landbruket bli smartere og mer effektivt, og derfor er det ingen overraskelse at det snakkes stadig mer om en ”tredje grønne revolusjon”.
Landbruksindustrien har lenge vært utpekt som et av de viktigste segmentene som kan nyte godt av AIoT, og det såkalte ”smarte landbruket” har allerede gjort store fremskritt når det gjelder å møte de utfordringene vi står overfor.
Smart landbruk handler om å bruke IoT-teknologi i landbrukets produksjon, drift, styring og service. Med sensorer og droner hjelper AI-teknologien bøndene med å oppnå bedre avlinger både når det gjelder kvantitet og kvalitet. Dette takket være (blant annet) nøyaktige sesongprognoser som forutser været slik at bøndene vet når og hvordan de skal planlegge avlingene og utnytte ressursene på best mulig måte.
De intelligente systemene finner frem til optimale innstillinger basert på værforhold, vannbruk, temperatur samt avling og jordforhold. Dataene som sensorene samler inn, blir analysert slik at bøndene kan ta beslutninger om valg av avling, gjødning, vanning og skadedyrbekjempelse.
Smarte oppkoblede enheter vil også være til hjelp på mange flere måter, f.eks. til å identifisere skadedyr, redusere bøndenes arbeidsbelastning og generelt gjøre driften mer effektiv.
Et spørsmål om presisjon
I det som er blitt kjent som presisjonslandbruk, får planter og buskap nøyaktig den behandlingen de trenger takket være smart teknologi. Det gjør at bøndene kan utnytte plantevernmidler og gjødning mer effektivt, og når det gjelder husdyr, kan smarte nye teknikker hjelpe bøndene med å overvåke behovene til hvert enkelt dyr og justere fôringen deretter.
Dette bør føre til sunnere dyr og mindre spredning av sykdommer. Bøndene kan også bruke smarte oppkoblede enheter til å sjekke hvor buskapen er samt deres helsetilstand og trivsel. Dessuten kan de identifisere syke dyr som bør atskilles fra resten av flokken for å unngå spredning av sykdommer.
Sett fra luften
Ved hjelp av kunstig syn med AI kan man også overvåke avlingene for å identifisere problemområder og generere varsler når det er nødvendig. Ved å bruke landbruksdroner kan bøndene lett følge med på avlingens tilstand og noen av disse maskinene kan også brukes til å spre gjødning og plantevernmidler.
Sensorene som brukes, er koblet til strømnettet, og dermed kan bøndene bruke sine kablede eller trådløse kommunikasjonsnettverk til å samle inn og analysere all den relevante informasjonen de trenger. I IoT-drevne, smarte drivhus brukes det også sensorer til å beregne avlingens nøyaktige behov. Sensorene kan nemlig overvåke og kontrollere anleggets klima på en intelligent måte.
Fordelene ved smart teknologi i landbruket er imidlertid ikke begrenset til bare avlinger og buskap. Bøndene vil kunne bruke teknologien til å redusere arbeidsbelastningen, dekke inn mangel på arbeidskraft mer effektivt og omplassere folk på måter som gjør driften mer effektiv.
Sensorer fra Bosch er en viktig del av det smarte landbruket.
– AIoT kan virkelig hjelpe bøndene med å oppnå en mer effektiv produksjon, særlig når det gjelder å oppdage kritiske situasjoner i den daglige driften, sier Ralf Mårtensson, Business Development Manager, Bosch Nordic.
– Tidlig detektering med mikrofoner er viktig for å unngå uønskede nedstengninger som i sin tur kan føre til problemer i produksjonen. Hvis du kan oppdage og forutse behovet for service og vedlikehold på landbruksmaskiner som traktorer, melkemaskiner, kompressorer, varmere og så videre, kan det gjøre en stor forskjell, tilføyer han.
I Norden har Bosch også arbeidet med å utvikle en app for bønder i et partnerskap med en IT-leverandør for landbruket.
– Den løsningen vi arbeider med, støtter bonden med lyddata, GPS og værdata fra ulike kilder. Den kan gjenkjenne en maskins tilstand, hvor og når arbeid er blitt utført ute på marken og foreslå når neste steg skal utføres for økt produksjon, sier Mårtensson.
En hjelpende hånd
For å understreke potensialet for AIoT i landbruket må det også nevnes at det er hjelp å få fra høyere hold. EU-kommisjonen har etablert et initiativ, Internet of Food and Farm 2020, for å utforske potensialet for IoT-teknologier for den europeiske matvare- og landbruksindustrien. Initiativet består av fem sektorer (dyrkbar mark, meieriprodukter, frukt, kjøtt og grønnsaker) og planen er å utvikle, teste og demonstrere IoT-teknologier i operative landbruksmiljøer rundt om i Europa.
Det hersker liten tvil som at mulighetene for AIoT i landbruket er spennende, men det finnes også problemer som må løses. Ny teknologi koster mer enn det mange har råd til, og mangelen på IT-kunnskap er også et problem. Tillit til teknologien kan også være et hinder og det kan ta tid å gjennomføre endringer i det som kan beskrives som verdens eldste industri.
Men potensialet finnes, og vi vet også med sikkerhet at behovet er reelt.
Med en befolkning som kan øke til 9,6 milliarder innen 2050, blir det opp til politikere, bønder og entreprenører å sørge for at ting skjer og at vinden fortsetter å blåse i rett retning – lenge leve revolusjonen!